Aldri har juleferien vært så fortjent som iår. Desember har vært et julemaraton uten like, og jeg har fått testet mine evner til å klare å sjonglere juleavslutninger, Luciakonsert, Putti, Plutti, Pott, julehandel og treninger om hverandre. Og jeg irriterer meg grønn over SFO/skolen som tror at alle foreldre er ferdig på jobb for å komme på slike tilstelninger til kl1700……jaja.
Tror jeg fikk endel grå hår disse ukene og hvilepulsen min økte drastisk. Jeg synes at julenissen kunne utvide døgnets 24timer til 30timer. Det hadde kanskje holdt til en styrkeløfter-småbarnsmors-hverdag som vil rekke over alt.
Sist trening var den mest tragiske økta jeg noen gang har hatt 
Søndag skulle jeg ha benkskjorte og markdrakt, men tok isteden tunge sett uten utstyr, for dagen etterpå skulle jeg ha utstyr i knebøy. Iflg programmet mitt skulle jeg 2dagers treningsfri før utstyrsbøy, men uka mi fikk ikke dette til å gå opp. Selvfølgelig fikk jeg svi for omrokkeringen. Første sett på 115kg, slet jeg med fotbredde, dybde og balanse. Ræva start!! Så på 125kg klarte jeg å miste balansen i bunn av knebøyen og tippet bakover. Den ene spotteren som stod bak meg klarte forståelig nok ikke å få stanga med 125kg itillegg til meg opp til stativet. Og meg var det ikke hjelp i, for jeg sto i bue bakover med fingrene fastklemt mellom stanga og armene hans, så jeg klarte ikke å skyve stanga oppover. Stakkars mann. En statisk bicepscurl-øvelse med 125kg +64kg. Selv om de andre løfterne reagerte kjapt og hjalp oss, resulterte det i at spotteren fikk noen såre underarmer og støle bicepser, og jeg en pekefinger som ble helt blå som jeg først får til å bøye idag. Irritasjon og sinnet over min ekstreme klønsomhet tvang meg til å gjennomføre et nytt forsøk på 2x125kg. Takk Julenissen for at jeg fikk de i havn, ellers hadde jeg ikke klart å leve med meg selv.
Etter den begredelige bøyen, bestemte jeg meg for å ta 1ukes treningsfri. Kroppen min var utladet. Tror ikke engang Duracellkaninen ville ha klart å fortsette om den hadde vært meg. Så nå er jeg og jentene mine på juleferie i Ålesund hos mor og far. Jentene mine er så heldig å ha verdensbeste mormor og morfar som tar de med på alt som er mulig å gjøre i jula. Og da benytter jeg tiden til å lade kroppen.
Noen er livredd for treningsfri, men jeg har tro på at nerver og muskler trenger å få hvilt seg av og til. Og kroppen responderer med å være sterkere når man er tilbake igjen. Så blir det nok en tur til Sjøholt AK i neste uke, og se hva reload og julemat kan ha gjort godt for kroppen 
Men det er ikke mange år sia, jeg aller helst ville veie 50kg ,ville være slankere, ha mindre rompe, lår og hofter. Ikke før jeg traff kjæresten min lærte jeg å sette pris på det å ha kurver. Han sa det så enkelt som så; ” Jeg elsker kvinnelige former, ordentlig rompe og lår. Jeg vil ikke ha ei jente uten kvinnelige kurver. Det er som en guttkropp !”. Den gang trodde jeg at alle gutter ville ha tynne jenter …..sikkert smak og behag da. MEN min gutt ville ha mine former med stor rompe og store lår!!
